Mat og helse og livsmestring

Inger Lise Fevang Jensen – leder i Landslaget for mat og helse i skolen

Mat og helse – sentralt for barn og unges livsmestring
Joacim Lund hevder at Norge ikke er en matnasjon, til tross for suksesser på mange områder, blant annet i Bocuse d’Or (Aftenposten 31.1.19). Han mener imidlertid at vi har potensial til å bli det. For å oppnå det foreslår han å styrke mat- og helsefaget. Landslaget for mat og helse i skolen (LMHS) deler Joacim Lunds ønske. Vi arbeider for at alle elever skal lære matlagingshåndverket og lage smakfulle, helsefremmende retter og oppleve måltider i tråd med den norske og samiske læreplanen.
februar 2019 la utvalgsleder Camilla Stoltenberg fram utredningen NOU 3 «Nye sjanser – bedre læring – Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp». Rapporten inneholder 64 konkrete tiltak. Den er lagt ut til høring, med frist 3. mai.
I frokostmøte i Civita 6. februar, valgte C. Stoltenberg å presentere et forslag som ikke er med i utredningen. Hun foreslo å erstatte det obligatoriske mat- og helsefaget med ett nytt fag; koding og programmering. Hun brukte feil fagbenevnelse; hun omtalte mat- og helsefaget som «mat og husstell». Det er nå 12 år siden navnet ble endret til mat og helse og 58 år siden husstell forsvant som benevnelse.
Til tross for at utvalget har innvendinger mot å redusere mat- og helsefaget, velger utvalgslederen å presentere sitt «opp-av-hatten-forslag». Hun bidrar til stor frustrasjon og oppgitthet blant alle som brenner for mat- og helsefaget. Det blir ekstra ille når hun er direktør for Folkehelseinstituttet og i den rollen forteller oss at usunn mat er en av de viktigste faktorene som bidrar til tidligere død.
Hva er Camilla Stoltenbergs intensjon med å ta fram dette forslaget?
Hva sier barn og unge som verdsetter faget høyt? Og hva sier kunnskapsminister J. T. Sanner, helse- og omsorgsminister B. Høie, eldre- og folkehelseminister Å. Michaelsen og matminister O. Bollestad om et forslag som vil svekke opplæringen i matfaget? Og hva sier NHO Mat og Drikke og alle som ønsker større rekruttering til matfaglige utdanninger?
I Kunnskapsløftet har mat og helse 197 timer. Det utgjør 2, 5 % av det totale timetallet i grunnskolen. Den timeressursen er det vi bruker for å gi barn og unge opplæring i matlaging, kost- og ernæringslære og bærekraftperspektivet relatert til mat. I prosessen fram mot nytt nasjonalt læreplanverk i 2020, er det lagt opp til tilsvarende timetall.
LMHS undrer seg også over at utvalget setter tre praktiske og estetiske fag i spill. For å øke antall timer til valgfag, har de utformet fire alternativer. I alternativ D fratas kunst og håndverk, musikk og mat og helse posisjonen som obligatoriske fag og reduseres til valgfag. Dette alternativet bryter med stortingets vedtak fra 2016 om at praktiske og estetiske fag skal styrkes.
Folkehelsedirektør C. Stoltenberg hadde i Aftenposten, juni 2018, følgende uttalelse «Du har rett til å velge hva du vil spise. Men din frihet er større hvis myndighetene legger til rette for å ta sunnere valg som gjør at du og barna dine lever bedre og lengre». Dersom skolen ikke skal være en sentral aktør i denne opplæringen, hvordan kan vi klare å nå barn og unge i alle aldre og fra alle sosiale lag? Ser ikke C. Stoltenberg at gjennom mat- og helsefaget når helsemyndighetene alle barn og unge – i en alder der det er enklest å skape gode holdninger til og vaner knyttet til mat og helse?
I årevis er det i folkehelsemeldinger, forpliktende handlingsplaner for kosthold og nasjonale strategier understreket nødvendigheten av økt kompetanse på matområdet. Er ikke folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg kjent med dette?
Skolefaget mat og helse er sentralt for barn og unges livsmestring, viktig for rekruttering til matfaglige utdanninger og bidrar til å redusere ulikhet i helse. Derfor må det være et obligatorisk fag i grunnskolen.
Inger Lise Fevang Jensen